Det er som å holde vann i hendene.
Det bare renner ut.
Jeg bare renner ut. 

Dette er bare klaging

Snudde minst tre ganger i byen i dag fordi jeg så noen jeg kjenner. Bestemte meg for at jeg ikke skal gå i byen på dagtid igjen.

Jeg savner vennene mine veldig. Savner å få klemmer. Prøver å berolige meg selv med at jeg har jo katten og fjellene og snart våren.

Jeg er så lei av at annenhver dag er jævlig. Jeg er møkklei av å være livredd for å sovne, og å gå ut og å klemme folk og å reise meg opp.
Annenhver dag forsvinner jeg så langt vekk at en miljøterapeut må følge meg til rommet og sengen. De kommer inn hver halvtime, og jeg må love å si i fra om jeg har lyst til å skade meg. Jeg er lei av å lure på om det er medisinene eller psyken som gjør at det svir på innsiden av kroppen hele tiden. Om det er noe fysisk som gjør at jeg hallusinerer eller om hjernen min har blitt så fucked.
Jeg er lei av at kroppen min aldri vil ha mat. Jeg er lei av at hjertet mitt fyker av sted fordi jeg lever på kaffe og snus.
Jeg er så helvetes jævla forvirret og trist og drittlei.

Jeg har grønt hår, da. Og tre nye tatoveringer. Og jævla fint vær. Det er fint.

Jeg har en klump av noe i magen.
Det er en blanding av mye. Et par kulturelle arrangementer, mørketid, øl, angst, ansvar, inspirasjon.
Det er noe som må ta fysisk form. Bli til bokstaver ord setninger. Eller et maleri. 
Det er meg?

Her kommer jeg:

Jeg bruker å glemme hvor jeg er fra.
Jeg bor jo i en hval.
Den spyler meg opp med skjøre tråder
og litt vann.

Jeg hang en gang som en dukke
i trådene.
Nå er de slitte
og jeg klarer ikke å holde meg selv oppe
så jeg ligger som en ball
på badet mitt og venter.
Venter på at noen skal komme hjem.



Jeg vil være ren. Jeg vil ha orden. Jeg vil ha kontroll.
Jeg vil også være skitten. Bustehår. Øl. 
Kanskje en mellomting?
Akkurat nå er jeg veldig opptatt av hvem jeg er.

Det er over ett år siden jeg har lagt ut noe her og det er jo litt trist. Som dere kan se har jeg et helt nytt design, som jeg har lagt veldig mye tid og energi på å lage. Fonten til bloggtittelen over her heter "kranky", og det er jeg veldig fornøyd med.

ÆSJ
JEG HATER DETTE
HVORFOR FÅR JEG IKKE TIL Å SKRIVE NOE

Jeg er trist og sint og forvirret.

Dette er mitt første blogginnlegg siden september 2013
takk for meg.

C.

21
Fisk
Datter, søster, tante, barnebarn, tantebarn, barn, voksen, venninne, relasjonsforvirret, ensom.
Stresset, trøtt, sliten, anspent (akkurat nå, ikke alltid).
Avhengig, uavhengig, fri, fanget (av meg selv akkurat nå, ikke for alltid).
Kreativ, sint, glad, korttenkt, impulsiv, spontan, sjenert (les: relasjonsforvirret).
Havet, Jonsvannsveien, TheRabbitHole, Singsaker, Trondheim, verdensrommet.

I dag: Våknet jeg etter tre timers søvn av at nakken min var låst.
Jeg stod opp en time før jeg trengte, dusjet, spiste en banan, drakk kaffe, en liter vann, tok bussen til Tiller, skulle ha en samtale med psykologen, en time før jeg skulle være der, liker å vente, liker venterom. Er alltid redd for å komme for sent til en avtale.
«Du kan få behandling for insomni om du vil, jeg skjønner at du er sliten.»

Jeg tåler ikke skrapelyder. Negler mot papir/tavle/tre/vegg/stein/hva som helst, men aller verst er papir, jeg blir uvel bare av å tenke på det. Blir veldig nervøs når noen i nærheten av meg håndterer papir.

Jeg skifter alltid sang når jeg er stresset/har dårlig samvittighet/har angst/er urolig. Hører kanskje tjue sekunder av hver sang, mens jeg prøver å finne den perfekte sangen som kan få hodet mitt til å holde kjeft, men har ikke funnet den enda.

Jeg glemmer å gjøre tingene som er meg når jeg er stresset/trist/sint/har dårlig samvittighet/angst/er urolig. Ting som å lese, skrive, male, spille gitar, trene, spise, sove, snakke. Det jeg gjør, der i mot, er å vaske. Vaske alle rommene selv om de er rene, vaske meg selv til huden min blir tørr, vaske den ene skitne kaffekoppen, sette på fire maskiner med klær.
Jeg er en søler, så jeg må alltid vaske klær.